Krisa og euroen

24 11 2008

Norske media slår stort opp at nye målingar viser framgong for ja til euro – sida i Danmark og Sverige. (eg såg aldri store oppslag då nei-sida leia klart). Endringane blir forklart med frykt for krisa, og at folk mister trua på eigne, små valutaar. I Danmark har statsminsiteren gjort det klart at han vil bruka krisa til Euro-omkamp.

Jamne Euro-målingar i Sverige og Danmark er slett ikkje noko nytt. I forkant av folkerøystingane i 200 og 2003 var det fleire målingar med ja-fleirtal (det var trass alt ein grunn til at regjeringane turde ta opp saka). Likevel stemte folk nei, etter at dei gjennom samfunnsdebatten hadde fått meir info om kva verknadane av å innføra euro ville bli.

Euro handlar nemleg ikkje fyrst og fremst om mynt, det handlar om makt. Det handlar om kven som skal styra renta, og omm kor vidt styresmaktene i eit land skal ha dei reiskapane som trengst for å styra økonomien stabilt.

Faktisk kan det i nedgongstider vera ein fordel å ha eigen valuta. Når til dømes den svenske krona blir svakare, blir svenske varer billigare i utlandet. Då aukar eksporten, og arbeidsløysa går mindre opp enn ho ville ha gjort med euro som valuta.

Dei siste åra har Noreg hatt ei relativt høg rente, samanlinka med euro-renta. Likevel har me hatt tendensar til overoppheiting av økonomien, enorm låneopptaking og så vidare. Hadde med hatt euro måtte me hatt ei langt lågare rente (På det tidspunktet kor me hadde trengt ei høg rente). Då hadde i kvart fall realøkonomien kokt over. Tilsvarande kunne me ikkje brukt renta som styringsverktøy for å stimulera økonomien i nedgongstider. Etter at finanskrisa starta, har den norske sentralbanken sett ned renta meir enn EU sin sentralbank.

At euroen ikkje er noko løysing på finanskrisa ser me tydeleg i at euro-sonen no er inne i resesjon. Det er sjølvsagt ikkje euroen si skuld aleine, men viser at problema råkar minst like sterkt innanfor fellesvalutaen som utanfor. Sjølv om nokre av dei som sitt utanfor ser ut til å tru at graset alltid er grønare på innsida.

Advertisements

Handlingar

Information

3 responses

27 11 2008
en EU-statsborger

Hei igjen, så er vi enige at en vanlig norsk familie har betalt og fortsetter å betale en høy pris/kostnad for å sitte utenfor pengeunionen (dvs. høyere rente enn i EU, høyere lån-kostnader).
Høye renter er en usosial skatt som rammer fattige familier med boliglån og små/mellom store bedrifter, som ofte må sette ned produksjonen, og si opp arbeidere, fordi de ikke klarer å få tilgang til lån.

Man kan ikke si at med å innføre Euro i Norge, mister landet styring av pengepolitikken, dette fordi pengepolitikken utformes ikke i finansdepartementet, men i Norges Bank, en institusjon som – på forskjellige grunn – SKAL være uavhengig av politisk og partisk makt. Kort sagt, Kristin eller Jens kan ikke gå til Svein Gjedrem for å tvinge ham om å sette ned renten.

Macroøkonomisk styring fungerer ikke bare med pengepolitikk (selv om de ekstreme ultra-liberalister i FMI vil tvinge alle, inkludert deg, om tro på det), men også med ekspansive stimulering av etterspørsel og høyere innkreving av skatt i de periodene når økonomien skal bremses ned (Les: Keynes, veldig aktuelt i denne perioden).

Nå har den norske kronen kommet opp til 9 nok for en Euro. Dette kommer til å gjøre stor forskjell for de nordmenn som kommer til å betale mer for importerte produkter og for industrien som blir tvunget til å flagge ned fordi ikke mer konkurransedyktig.

ERGO og Q.E.D.
En vanlig norsk familie skal fortsette å betale et høyere rente (usosial skatt) i forhold til en familie bosatt i et EURO-land.

POST SCRIPTUM
Meningsmålinger er ikke en demokratisk instrument. Med dem kan man bevise alt og ingeting. De er veldig lett å misbruke (Les SENTIOs meningsmålinger om EU bestilt av neisidens Klassekampen og Nationen. Parentes igjen: Sentio er et lukartivt firma …interessert kun i å ha fornøyde kunder…). I tillegg er meningsmålinger et farlig instrument som kan brukes til å styre folkens oppfatning av ting ut av reelle faktaer.

POST SCRITUM 2
Også folkavstemninger kan misbrukes og representere en tyranni fra et flertall, ofte en knapp flertall (les om homofilenes sin kamp i USA, og selvfølgelig Nei til EU-tyranni i Norge).
Du bruker NYNORSK når du skriver. Har du aldri tenkt på hva kunne ha skjedd i Norge hvis dere hadde hatt en folkavstemning for å velge et nasjonal-felles skriftlig språk?

27 11 2008
toresyvert

Her var det mykje å svara på….

Når det gjeld pengepolitikk/rentepolitikk er det sjølvsagt sant at det ikkje bør vera det einaste verkemiddelet i makroøkonomisk styring. Finanspolitikken har og ein viktig rolle. For dei fleste EU-landa er EUroen på det feltet òg ei tvangstrøye, på grunn av reglane i Stabilitetspakten (eller stupiditetspakten, som Romano Prodi kalte det) om at ein berre kan ha 3% underskot på statsbudsjettet. Det gjer det nettopp vanskeleg å føra ein aktiv motkonjunkturpolitikk. For Noreg sin del vil på kort og mellomlang sikt ikkje Stabilitetspakten vera nokon hindring, pga oljefondet.

Finanspolitikken bør altså vera eit verkemiddel, men det er då ikkje noko argument for at Pengepolitikken (renta) ikkje bør vera det. Fordelen med renta er jo at ho blir kontinuerleg justert gjennom året.

Norsk rentepolitikk blir styrt av Stortinget. Stortinget/regjeringa har vedteke at Sentralbanken skal setta renta etter eit mål om at inflasjonen om to år skal vera +/- 1 prosentpoeng frå 2,5% inflasjon. Om Stortinget vil endra på dette målet, og til dømes innføra eit fastkurs-mål (noko me hadde på deler av nittitalet, og som gjekk dårleg) eller eit mål om å halda arbeidsløysa så låg som råd, kan det vedtakast kva tid som helst. Stortinget sett ikkje renta, men avgjer kva mål sentralbanken skal styra etter når renta blir sett.

Når det gjeld folkerøystingar: Eg er for litt fleire folkerøystingar, både på lokalt og nasjonalt nivå. Det vil sjølvsagt ikkje sei at alt bør løysast med folkerøystingar, men store, prinsippielle spørsmål som påverkar heile samfunnet i om lag same grad. Type EU-medlemskap, kommunesamanslåing, lokal alkoholpolitikk, forvaltnignsspråk i kommunar.

Når det gjeld språk er det eit søkt døme. I Noreg i dag har me tri målføre (nynorsk, bokmål og samisk). Dei kan leva paralelt, og gjer det. Eit klart fleirtal har vald bokmål, eit mindretal nynorsk. EU-spørsmålet kan ikkje løysast på same måte, fordi det gjeld heile samfunnet, ikkje einskildidivid. Då er det naturleg at sidan eit fleirtal to gonger har stemt nei til EU er Noreg ikkje med i EU. Det mindretalet som er usamde i den avgjerda kan ikkje få «personleg medlemskap» i unionen, sjølv om nokre kanskje kunne ha ynskt seg det.

30 11 2008
en EU-statsborger

Helt enig med deg i at stabilitetspakken ikke har vært godt gjennomtenkt, og det som er ironisk er at tyskerne som ville ha den, gikk imot så fort de så at de også hadde problemer med å følge det.

På Morgenbladet denne uken, Stiglitz (som ikke tilhører den ultra-liberalistiske skolen) påstår at dårlige konjunktures bekjempes kun med internasjonale koordinerte tiltak. På grunn av dette er ØMS og ECB en god utvikling. Selvfølgelig kan man gjøre feil, særlig når det skal finnes løsninger hvor mange land må bli enige. En av de viktigeste prinsippene i EU, og grunn til sin suksess, er at INGEN land skal føle seg overkjørt. Konsensus (enighet) er det viktigste mål det EU-samarbeidet.

Å være frittat fra å følge linjene bestemt av den europeiske sentralbank, hjalp ikke Norge til å slippe unna denne krisen, og hvis Norge hadde vært i EU, hadde sikkert kjempet for hardere linjer i stabilitetspakken mot andre land som har kjempe høy statsgjeld.

For det som gjelder uavhengihet av en sentralbank fra politisk makt, ser jeg at du bekrefter at det samme gjelder også i Norge, hvor Stortinget setter kun politiske mål, men ikke kan ta avgjørelser selv, avgjørelser som tas kun av ekspertisene.

For det som gjelder språkstriden er jeg ikke helt enig med deg. Man kan ikke velge en form fremfor en annen. På skolen er alle pålagt å lære sidemålet. Dette er ikke en sak, som dessverre, ikke kan løses individuelt med å velge bort et av de to skriftlige formene. Saken blir enda alvorligere for oss utelndinger som blir tvunget til å måtte lære begge formene for å kunne få en bedere mulighet for en stilling i det offentlige. Et språk må gi mulighet til å skape broer, ikke diskriminering i arbeidsmarkedet.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s




%d bloggarar likar dette: