Merkeleg undersøking, lovande resultat

20 05 2009

Ei ny undersøking frå Perduco (eit meiningsmålingsbyrå eg aldri har høyrt om før) viser at det så langt er fleire nei-folk enn ja-folk blant stortingskandidatane. Det er gledeleg i og for seg, men målinga verkar veldig rar.

Det som er relevant for kva syn Stortinget 2009-2013 vil ha på EU er jo kva dei kandidatane som har serleg sjanse til å komma inn på Tinget meiner. Om Perduco har spurt alle kandidatane på listene, vil eit stort fleirtal av deira respondentar vera folk som er reint listefyll, og ikkje har ein sjanse til å komma inn (det gjeld jo dei fleste som står på listene). Då vil undersøkinga meir vera ei slags meiningsmåling på politikarnivå enn eit forsøk på å finna ut kva det kommande Stortinget vil meina om EU. Om dei har gjort eit utval og spurt dei øvste er resultatet meir relevant, men det går ikkje fram av artikkelen.

Til vanleg er det ja-fleirtal på Stortinget, Stortinget har altså ikkje for vane å vera representativt for folkemeininga i denne saka. Om tala frå denne undersøkinga stemmer, og det nye Stortinget blir meir representativt, vil det vera eit stort demokratisk framsteg.

EU-saka bør bli ein viktig sak i valkampen, og veljarane bør absolutt stemma på kandidatar som meiner det same om EU som dei sjølve. Anten ein står til høgre eller venstre i politikken kan ein finna nei-folk å stemma på. Nei til EU og Ungdom mot EU kjem til å jobba aktivt i valkampen, gjennom å stilla kandidatane nokre enkle spørsmål. Me vil ikkje støtta noko spesielt parti eller regjeringsalternativ, men opplysa om kandidatane sitt syn på EU, EØS og ein del relaterte spørsmål.

Advertisements

Handlingar

Information

8 responses

23 05 2009
Sentrumskonservativ

Nei til EU burde også spørre stortingsrepresentantene om de anser at medlemskap i EU etter innføringen av Lisboa-traktaten ville være i strid med Grunnloven (tenker da spesielt på §§ 1, 49, 93 og 112). Får Frp det som de vil, kan 1/3 av stortingsrepresentantene be Høyesterett vurdere om en lov er grunnlovsstridig – jeg vil gå ut fra at dette også gjelder lover som forankrer EU-medlemskap. EØS-avtalen er i et konstitusjonelt perspektiv også verdt å se nærmere på.

24 05 2009
venstrevrien

Det er ikkje sant at «Anten ein står til høgre eller venstre i politikken kan ein finna nei-folk å stemma på». Alle EU-motstandarar må no i alle fall boikotte Høgre i stortingsvalet i år.

24 05 2009
toresyvert

Kva spørsmål NtEu skal stille kandiatane blei vedteke i mars, så det er nok for seint å føya på fleire spørsmål.
Eg meiner reint personleg at EU-medlemskap er i strid med grunnloven si ånd, men trur ikkje det er juridisk muleg at høgsterett stoppar det. Og om eit fleirtal på Tinget, eller i folket, absolutt vil inn i EU, meiner eg at det ville vore feil om høgsterett stoppa det. Vel å merka om det er like stort fleirtal som grunnloven krev… (3/4 på Stortinget).

Til den andre kommentaren: Eg skal ikkje aukkurat forsvara Høgre. Verdt å merka seg at eg i innlegget skreiv høgre med liten h. Det peiker då ikkje til partiet til Erna Solberg, men til høgreparti generelt (og i dette tilfellet inkludert sentrumsparti som vil ha ei regjering til høgre for sentrum (v og Krf)). Og at det er mange gode nei-folk i KrF og V, er det liten tvil om. FrP har om lag 50-50 mellom ja og nei, og ganske mange som ikkje tør sei kva dei meiner. Når det gjeld Høgre har dei berre ja-folk på høge plassar, utanom andre-plassen i Telemark, som uansett ikkje har noko sjanse til å komma inn med mindre (Gud forby) Røe Isaksen skulle bli minister.

25 05 2009
Oskar

Underbart. Då får ni i Norge snart känna av lite gammal härliga gurkregleringar, bekämpningsmedel som kan likställas med nervgift och inte minst blir ni äntligen av med tråkiga plikter som försvar, politik och säkerhetspolitik.

Välkommen till 4:e Riket!

MVH.

Oskar.

27 05 2009
Sentrumskonservativ

Dersom du personlig mener at norsk EU-medlemskap er i strid med Grunnlovens ånd, må det etter mitt syn være feil i det hele tatt å åpne for medlemskap – selv om det norske folk absolutt skulle ville det, som du skriver. Grunnloven er nettopp en beskyttelse av mindretallets rettigheter, enten det dreier seg om et mindretall i Stortinget eller i folket. Dagens § 93 ble innført i 1962 og sier – og her har jeg flere av landets mest fremtredende eksperter på offentlig rett med meg – at medlemskap i dagens EU ikke er aktuelt ettersom det omfatter langt mer enn et saklig begrenset område. At § 93 åpner for suverenitetsavståelse som i praksis likevel kan vise seg å være omfattende, som i forbindelse med EØS, kan sees på som problematisk på grunn av paragrafer som § 1, § 49 og § 112.

§ 1 sier at Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. § 49 sier hvilke oppgaver Stortinget har. Formelt, men slett ikke alltid, vedtas EU-direktivene i Stortinget. Indirekte er det likevel EU som står bak ca. 10 prosent av Norges lover (som, ja, ville vært en mye høyere andel med medlemskap i EU). § 112 begrenser muligheten til å endre Grunnloven, idet kun modifikasjoner og endringer i samsvar med Grunnlovens ånd, som du nevner, tillates. Man kan spørre seg om innføringen av § 93 er i samsvar med Grunnlovens ånd (eller som ovenfor, at konsekvensene som EØS representerer, er i strid med andre paragrafer), men pragmatisk er det langt viktigere for meg å slå fast en gang for alle at endring av §§ 1, 49 og 93 som ville åpne for EU-medlemskap, er i strid med kravet om at endringer utelukkende skal være modifikasjoner.

Det er klart at å endre § 1 fra «Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk. » til noe à la «Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk. […] Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Traktater herom fastsættes ved Lov. » er utillatelig. Noen jurister påpeker at EU-medlemskap er mulig dersom man fastholder at Norge skal ha en sovende grunnlov. Med faktum er at om man går inn for dette, er friheten Grunnloven sikrer oss, intet verdt. Betegnelsen «sovende grunnlov» er en selvmotsigelse.

Jeg skulle gjerne blitt medlem av Nei til EU, men da burde organisasjonen også være opptatt av de konstitusjonelle problemstillingene (utover endring av § 93 fra 3/4 flertall til 3/4 flertall eller 2/3 flertall etter rådgivende folkeavstemning) i stedet for splittende saker som kritikk mot markedsliberalisme etc. (som mange EU-motstandere er tilhengere av).

I en annen debatt skriver du at Det konservative parti i Storbritannia har forpliktet seg på folkeavstemning om Lisboa-traktaten om partiet skulle komme til makten – uansett utfall av folkeavstemningen i Irland (evt. også prosessene i Tyskland, Polen og Tsjekkia), men faktum er at Cameron har vært meget vag på dette. Se f.eks.

27 05 2009
toresyvert

Hovudgrunnen til at eg meiner at EU-medlemskap er i strid med grunnloven si ånd er nettopp formuleringa om at suverenitet kan avståast på eit sakleg avgrensa område. Medlemskap av EU i dag, og langt mindre eit eventuelt framtidig Lisboa-traktat-EU, kan så vidt eg ser ikkje seiast å vera eit sakleg avgrensa område.

Når eg likevel meiner at dei konstitusjonelle spørsmåla (utover å ta vare på det mindretalsvernet som sikrar høg terskel for EU-medlemskap) ikkje bør vera nokon hovudstrategi for nei-sida har det to grunnar.

a) Sånn høgsterett sin praksis i Noreg alltid har vore har ein veldig høg terskel for å blanda seg inn i politiske spørsmål. Difor er det lite truleg at det vil skje i EU-saka. EU-kampen må vinnast med saklege argument, me kan ikkje håpa (eller i kvart fall ikkje tru) at nokon domstol skal redda oss.

b) Ein av hovudgrunnane til at eg er imot EU er at EU representerer rettslegjering, kor EU-retten overstyrar nasjonal rett, men fyrst og fremst nasjonalt demokratisk handlingsrom. Folkestyret blir svekka, til fordel for juristar og dommarar. Dette er for meg eit verdival. Då ville det vore litt ironisk å samstundes meina at til dømes Høgsterett burde stoppa ein Eu-medlemskap om det var så stort fleirtal som Grunnloven krev for medlemskapen. Om fleirtalet vil noko som er verkeleg fælt, bør dei stort sett få lov til å gjennomføra det. (Unnataket bør vera det som ligg innanfor ein rimeleg smal definisjon av menneskerettar, om fleirtalet i Noreg ville utrydda samar eller senda alle raudhåra til Bjørnøya burde dei ikkje få lov til det)

Elles håpar eg at alle EU-motstandarar vil vera med i Nei til EU (einaste unnataket er rasistar). Hovudargumentet til Nei til EU er folkestyre. Så stemmer det at me òg kjempar mot ein del marknadsliberale direktiv. Det gjer me ikkje berre fordi direktiva er marknadsliberale, men òg fordi dei avgrensar folkestyret. Eit døme er postdirektivet. Anten er er for eller mot konkurranse innan postvesenet bør ein meina at det skal Stortinget avgjera, ikkje EU. Men du har rett i at Nei til EU må sørga for å fokusera på det som samlar, ikkje det som splittar. Det er stor politisk breidde i organisasjonen, men den kan bli betre, spesielt på lokalt plan.

27 05 2009
Sentrumskonservativ

Når det gjelder rettsliggjøring, forstår jeg det slik at du først og fremst er motstander av denne fordi den her er overført til et ikke-folkevalgte organ (hverken direkte eller indirekte), nemlig EF-domstolen. Jeg kjenner ikke reglene for hvordan Norges Høyestrett utnevnes, – Grunnloven gir da heller ikke informasjon om dette – men jeg vil anta at Stortinget og/eller regjeringen på en eller annen måte sikrer en form for demokratisk legitimitet også i dømmende makt (i tillegg har vi riksretten).

Det viktigste argumentet mot EU-medlemskap er derimot at europaretten står over den nasjonale rett, grunnlovsretten innbefattet. Den eneste legitimitet EF-domstolen har, er at det nasjonale parlament og den nasjonale regjering selv har gitt sitt samtykke til deltagelse i EU. På den måten forstår jeg at du dels kritiserer EF-domstolens rett til å tolke EF/EØS-rettsakter og dels selve rettsaktene. Jeg ville bli overrasket om du var imot at nasjonal rett skal kunne kjenne Stortingets (lov)beslutninger ugyldige dersom de strider mot en lov. Da er det heller loven som må endres. Dette skjer da også sjelden (et eksempel er dog dette: http://todolan.net/2006/03/14/h%C3%B8yesterett-overpr%C3%B8vet-stortinget/).

Kanskje burde Norge få en forfatningsdomstol, slik f.eks. Tyskland har. I Tyskland har, som du sikkert kjenner til, presidenten vært nødt til å utsette forsendelsen til Roma av sin underskrift av Lisboa-traktaten fordi traktaten av tyske enkeltborgere er blitt klaget inn for domstolen. Forsendelsen kan ikke finne sted før domstolen har ferdigbehandlet klagen. Det hadde heller ikke blitt noen folkeavstemning om Lisboa-traktaten i Irland om ikke en fremsynt borger for noen tiår siden hadde klaget til en domstol der (jeg er usikker på om det var høyesterett eller en forfatningsdomstol), som så kom frem til at alle EU-traktater ville kreve endringer i grunnloven, som skal legges ut for folkeavstemning.

Merk at Høyesterett ikke skal blande seg inn i politiske spørsmål, bare vurdere om politiske handlinger, lovvedtak etc. er i samsvar med allerede eksisterende lover. Dersom Høyesterett ikke skal kunne kjenne slike politiske handlinger ugyldig i henhold til Grunnloven, vil heller ikke konstitusjonen lenger være en garanti for vår frihet.

Når det gjelder Nei til EUs kamp mot direktiver, er mitt syn at organisasjonen burde arbeide mot de direktiver som fører til de mest omfattende endringer av den politikk som er vedtatt av Stortinget, uavhengig av saksområde eller politisk farge, med mindre det er relativt ukontroversielt at direktivene er skadelige. Slik sett mener jeg at tjenestedirektivet og datalagringsdirektivet burde angripes fordi de i stor grad endrer den politiske linje som Stortinget går inn for, ikke fordi de er skadelige. (Selv om jeg personlig mener datalagringsdirektivet er skadelig og ikke har nok kunnskap om tjenestedirektivet til å vurdere dette, vet jeg at datalagringsdirektivet har flere tilhengere, selv om alle stortingspartiene virker skeptiske, og at tjenestedirektivet har enda flere tilhengere. Dersom Stortinget faktisk ønsker å vedta innholdet i disse direktivene uavhengig av EU, burde heller LO og Datatilsynet uttale seg om disse sakene. Men det er først og fremst Nei til EUs holdning til tjenestedirektivet jeg kritiserer, ettersom liberaliseringen som direktivet representerer, ser ut til å ha tilhengere i f.eks. Venstre, der det er flere EU-motstandere. Tiltakene i datalagringsdirektivet har langt mindre støtte.)

27 05 2009
Sentrumskonservativ

Se også en interessant lederartikkel i klassekampen om rettsliggjøring: http://www.klassekampen.no/56094/article/item/null

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s




%d bloggarar likar dette: