Tåkete Høgrevedtak om Datalagringsdirektivet

5 09 2010

Det var på førehand knytt ganske stor spenning til Høgre sitt sentralstyremøte i helga, som skulle avklara partiet si haldning til EU sitt datalagringsdirektiv, basert på høyringsprosessen som har vore gjennomført i lokal- og fylkeslag. Som mange media tidlegare har skreve har høyringssvara vist eit klart fleirtal mot direktivet, basert på prinisippielle synspunkt om personvern.

I denne saka sitt Høgre, trass ei raudgrøn fleirtalsregjering, med makta til å vippa fleirtalet i Stortinget. REgjerignsplattforma opnar for at SP og SV kan stemma annleis enn AP. Dei to regjeringspartia er klart mot direktivet, medan storebror AP ser ut til å vera for, sjølv om det naturlegvis finst nokre motstandarar der òg. V, KrF og FRP er mot. Høgre har tidlegare signalisert skepsis – både til direktivet og til å bruka vetoretten.

Eg legg liksågreitt ut pressemeldinga som partiet sjølve har lagt ut på nettsida si etter sentralstyremøtet, så kan folk tolka det korleis dei vil.

Høyres høringsrunde vedrørende datalagringsdirektivet (DLD) viser at partiet er klart mot innføring av datalagringsdirektivet slik Regjeringens høringsutkast er utformet. Resultatet av partihøringen er i dag behandlet i Høyres sentralstyre.

– Dette er en komplisert sak. Derfor skal partiet og stortingsgruppen jobbe videre med den frem mot Stortingets behandling. Høyre er opptatt av å finne en god balanse mellom et sterkt personvern og politiets mulighet til å bekjempe alvorlig kriminalitet. Sentralstyret i Høyre ønsker derfor å holde to muligheter åpne, sier leder i Høyre, Erna Solberg.

Det ene alternativet innebærer en sterkt omarbeidet implementering av datalagringsdirektivet som Høyre kan godta. Det andre alternativet er en nasjonal lovgivning som ivaretar politiets behov for å kunne bekjempe alvorlig kriminalitet.

– Jeg kommer til å sende et brev til Regjeringen hvor vi ber om at den utreder et alternativt nasjonalt lovverk, og konsekvensene for deler av EØS-avtalen dersom Norge sier nei til EU-direktivet, sier Solberg.

– Høyres behandling av saken viser at vi er imot regjeringens høringsutkast om gjennomføringen av datalagringsdirektivet. Jeg forutsetter at regjeringen er villige til å imøtekomme våre krav om utredninger, og de kravene vi kommer til å stille om styrket personvern i en fremtidig stortingsbehandling, sier Solberg.

Høyres sentralstyres vedtak i forbindelse med partihøring 3/2010 om datalagringsdirektivet:


1. Sentralstyret tar oppsummeringen av partihøring 3/2010 til orientering.

2. Høringen bekrefter at Høyre er klar motstander av datalagringsdirektivet slik Regjeringens høringsutkast er utformet.

3. Høyre ber Regjeringen, parallelt med arbeidet med saken om implementering av datalagringsdirektivet, utrede en nasjonal lovgivning som ivaretar politiets behov for tilgang til trafikkdata innenfor rammene av et sterkt personvern.

4. Høyre ber Regjeringen også gi klare svar og utredninger på konsekvensene av at EØS-avtalens vedlegg om telekommunikasjon eventuelt suspenderes fra EØS-avtalen.

5. Sentralstyret viser til Høyres Landsmøtevedtak med krav om betydelig styrking av personvernet dersom datalagringsdirektivet implementeres. Høyre vil arbeide videre med dette.

Mi tolking er:

a) At partihøyringa viste brei motstand mot direktivet på grasrota gjer at høgre-leiinga ikkje kan gå inn for direktivet utan vidare. Difor blir det skissert ei rad ulike løysingar (nasjonal lovgjeving, andre skadelindrandre tiltak, utsetting til EU har evaluert sitt direktiv).

b) Gjennom å spela ballen tilbake til regjeringa (i denne saka AP) og retta mykje av kritikken mot regjeringa sitt høyringsbrev prøver Høgre å skora innanrikspolitiske poeng og generelt gje Jens&Jonas skylda/æra for eit eventuelt veto mot direktivet. Eg tykkjer  det er litt usakleg å fokusera så mykje på regjeringa i denne saka, spørsmålet er kor vidt Noreg skal vedta ein norsk lov som inneheld dei same prinsippa som DLD eller ikkje. Når så mange har engasjerte seg i denne saka er det på bakgrunn av innhaldet i DLD, ikkje på bakgrunn av kva som står og ikkje står i eit høyringsbrev frå regjeringa.

c) Det sitt utruleg langt inne for Høgre å bruka vetoretten. Det heng naturleg nok saman med deira rolle som det fremste Ja-til-EU-partiet i Noreg. I EU-debatten har dei generelt nekta for at vetoretten er reell, og lagt vekt på at EØS-avtale = EU-medlemskap utan stemmerett. Ved å medverka til å bruka vetoretten vil dei visa at han faktisk kan brukast i visse situasjonar. Så vil eg skynda meg å legga til at eg trur EU-tilhengarar skapar vel så mykje ris til eigen bak ved å stemma for ting dei er imot, berre fordi det kjem frå EU. Om Ja-partiet Høgre faktisk gjekk inn for veto i denne saka ville dei styrka tryverdet sitt når dei seier at dei vil inn i EU for å påverka (ikkje berre jatta med, som det elles kan sjå ut som dei driv med).

Alt i alt vil eg nok sei at vedtaket er ein siger for direktivmotstandarane, om enn ikkje like stor som han brude ha vore. Når landsmøtet i eit parti seier «saka skal på høyring i organisasjonen», og høyringa syner klart fleirtal mot, burde det vera enkelt og greitt å seia nei. Men sidan dette dreier seg a) om ei EU-relatert sak og b) og Høgre er det nok ikkje sånn, og ein endar opp med eit noko uklart vedtak. Helgas vedtak vil likevel gjera det vanskelegare å innføra direktivet i Noreg. Det blir spanande å sjå kva AP kjem opp med no.

(Om du ikkje allereie har skreve under mot datalagringsdirektivet bør du gjera det på www.stoppdld.no)

Advertisements

Handlingar

Information

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s




%d bloggarar likar dette: